Friidrettens fremtid

Resultatene i norsk friidrett internasjonalt har vært på vikende front i løpet av de siste årene, og det er virkelig lenge siden personligheter som Trine Hattestad, Vebjørn Rodal og Geir Moen gjorde seg bemerket på den internasjonale scenen. Et hederlig unntak er naturligvis vår spydkaster, Andreas Thorkildsen, men også der har resultatene uteblitt de seneste årene – mye på grunn av skader.

Hvordan kan vi vekke den sovende norske løven igjen slik at vi kan hevde oss på friidrettsarenaen atter en gang? Det kreves i alle fall bevisstgjøring og knallhard satsing rundt om i landet.

norsk-friidrett

Men å satse er jo som kjent ikke gratis, og dette gjelder jo i alle ledd i apparatet. Veien er lang fra ung og lovende og opp til fremtredende utøver på nasjonalt og internasjonalt nivå – og dette vet norske idrettsutøvere alt om. Og kanskje vanskeligst med alt er jo økonomien i det hele. Det er enormt tidkrevende å bli en stor utøver, og selv store talenter som løperen Henrik Ingebrigtsen har problemer med å skaffe seg sponsorer. Må det virkelig gå så langt som å låne uten sikkerhet for å få råd til å satse noen måneder i året? Er det slik det skal være? Hvorfor er ikke sponsorer interessert i å knytte til seg talenter og idrettsutøverer? Det er jo sunne verdier som står i sentrum, og man skulle tro at man hadde lyst til å bli forbundet med dette.

Er det kanskje slik at man er nødt til å tenke helt nytt i Norge på dette feltet? Bør man kanskje opprette en stor sponsorpool hvor det er inntakskrav for utøvere for å komme inn? At man er nødt til å jobbe seg opp til et visst nivå på egenhånd før man kan nyte godt av fellesskapets midler? Nå fremstår det litt slik at det er alle for seg selv, og da kan man godt forstå at det kan bli vanskelig å få inn de nødvendige midlene for å drive med en seriøs satsing.

En sponsorpool som dette ville kanskje gjøre det interessant for utøverne å yte det lille ekstra, samtidig som det ville bli blest om prosjektet i forhold til sponsorene selv også? Det er sikkert mange argumenter både for og i mot dette, og det å finne gode løsninger på dette området vil uten tvil være krevende. Men faktum i dag er at friidretten ligger med halvbrukket rygg uten noen internasjonale stjerner eller medaljehåp – slik som vi tidligere hadde. Det føles som om at det er mye nesten og en god del stang ut, og når det virkelig skal brytes gjennom feiles det som regel.

Det kan være mange grunner til akkurat dette, og her vil naturligvis individuelle vurderinger og egnethet spille inn.

friidrett-trening

Noe annet man kan gjøre er å innføre skolemesterskap i friidrett på videregående nivå. La alle skolene konkurrere seg i mellom og møtes til en fylkesfinale, landsdelsfinale og deretter nasjonal finale! Prøv USA-modellen og være litt unorsk i måten å bringe frem nye norske talenter på! Kanskje vil det å bli den beste på skolen være motivasjon nok til å skape flere løpere? Hva med å bli best i byen og deretter i fylket? Slike ting kan fungere, og det er vi nesten helt sikre på. Det vil ta tid å innarbeide dette, men det er da verdt et forsøk!

Nå har vi i alle fall ett stort talent her i Norge som har vært godt synlig i media til tross for sin unge alder, og det er ingen ringere enn Jacob Ingebrigtsen – Henrik Ingebrigtsens lillebror. Dette er en ung herremann det vil bli spennende å følge i fremtiden og det er bare å håpe at talentet hans vil bli forvaltet og utviklet på en god måte, slik at vi forhåpentligvis får en skinnende idrettsstjerne på løpebanen en gang i fremtiden – uten at man skal legge et for stort press på unge skuldre.

Men vi må ha lov til å drømme, ikke sant! Vi må jo ha lov til å tenke at et land med så store ressurser må kunne bruke noen av midlene på idrettstalentet og utvikling av idrettstalenter. Det er ikke bare ski og fotball som drives rundt omkring her i landet, men også andre idretter hvor vi kan hevde oss. Skiløping er tross alt et marginal idrett på verdensbasis, mens friidrett er noe langt større. Også dette burde interessere investorer og sponsorer.

Så for de som har litt ekstra penger på bok – hvorfor ikke investere i idrettsfremtiden til en norsk friidrettsutøver?